-
1 year
jiə 1. noun1) (the period of time the earth takes to go once round the sun, about 365 days: We lived here for five years, from November 1968 to November 1973; a two-year delay.) år2) (the period from January 1 to December 31, being 365 days, except in a leap year, when it is 366 days: in the year 1945.) år•- yearly2. adverb(every year: The festival is held yearly.) årlig, en gang i året- all the year round
- all year round
- longårsubst. \/jɪə\/, \/jɜː\/1) år, årstall2) ( skolevesen e.l.) årskull3) årgang4) ( også calendar year og civil year) år, kalenderåracross the years opp gjennom åreneat somebody's years på noens alderat this time of (the) year på denne tiden av året, ved denne årstidbe getting on in years eller be getting on in life begynne å bli gammel, begynne å dra på årenebe old for one's years virke eldre enn man erby next year til neste år, innen neste år, senest neste årby the year per årfor donkey's years ( hverdagslig) på en evighet, på mange herrens årfor thousands of years i årtusenerfor years and years eller for many a long year i årevis, i\/på mange herrens årfor years to come i årene som kommerfrom year's end to year's end år ut og år innfrom year to year fra år til år, år etter årin after years i senere år, senere i livetthe incoming year det året som begynner nå, det nye åretin one's early years i ens ungdomsårin the year... i år...(up) in years tilårskommenlast year i fjorlong years ago ( litterært) for mange år sidenof late years eller of recent years i (de) senere år, i de siste åreneof the Year åretsonce in a hundred years en gang i løpet av hundre år, en gang hvert hundrede årover the years opp gjennom årene, i årenes løpput years on somebody få noen til å eldes, få noen til å se eldre utsee the old year out feire nyttårtake years off somebody få noen til å føle seg yngre, få noen til å se yngre utthis year i årwith every year for hvert år som går, for hvert år som gikkwithin a year and a day ( jus) innen år og daga year and a half halvannet åryear by year eller year after year år for\/etter åryears alderyears ago eller years and years ago for en evighet siden, for flere år siden, for mange år sidenyears and years årevis, mange herrens år -
2 host
I houst noun1) ((feminine hostess) a person who entertains someone else as his guest, usually in his own house: The host and hostess greeted their guests at the door.) vert(inne)2) (an animal or plant on which another lives as a parasite.) vertsorganisme/-dyr/-planteII houst noun(a very large number of people or things.) hærskare, vrimmel, svermvertIsubst. \/həʊst\/1) vert2) krovert, innehaver av vertshus3) vert, programvert, programleder i fjernsyn4) (biologi, zoologi) vert, vertsdyr, vertsplante, vertsorganisme5) ( medisin) forklaring: mottaker av transplantert organ6) (EDB, også host computer) vertsdatamaskindo the host være vert, fungere som vert, opptre som vertmine host verten ( gammeldags) min vertreckon without one's host gjøre regning uten vertIIsubst. \/həʊst\/1) masse, mengde, sverm, skare, hærskare2) ( gammeldags) hærskare, hær3) ( religion) englenebe a host in oneself forklaring: være bare en, men kunne jobbe for flerea host of admirers beundrerskareIIIverb \/həʊst\/1) være vert for (person)2) være vert ved (anledning)3) være programvert4) (amer., hverdagslig) stikke av fra regningen på restaurant -
3 round
1. adjective1) (shaped like a circle or globe: a round hole; a round stone; This plate isn't quite round.) rund2) (rather fat; plump: a round face.) lubben, rund2. adverb1) (in the opposite direction: He turned round.) rundt2) (in a circle: They all stood round and listened; A wheel goes round; All (the) year round.) i ring/krets, rundt3) (from one person to another: They passed the letter round; The news went round.) fra den ene til den andre, rundt4) (from place to place: We drove round for a while.) omkring, rundt5) (in circumference: The tree measured two metres round.) i omkrets6) (to a particular place, usually a person's home: Are you coming round (to our house) tonight?) bortom, innom3. preposition1) (on all sides of: There was a wall round the garden; He looked round the room.) rundt, om(kring)2) (passing all sides of (and returning to the starting-place): They ran round the tree.) omkring3) (changing direction at: He came round the corner.) rundt4) (in or to all parts of: The news spread all round the town.) omkring i4. noun1) (a complete circuit: a round of drinks (= one for everyone present); a round of golf.) runde, omgang2) (a regular journey one takes to do one's work: a postman's round.) runde, rute3) (a burst of cheering, shooting etc: They gave him a round of applause; The soldier fired several rounds.) klappsalve; runde, salve4) (a single bullet, shell etc: five hundred rounds of ammunition.) skudd5) (a stage in a competition etc: The winners of the first round will go through to the next.) omgang, runde, spill6) (a type of song sung by several singers singing the same tune starting in succession.) kanon5. verb(to go round: The car rounded the corner.) runde, dreie (seg)- rounded- roundly
- roundness
- rounds
- all-round
- all-rounder
- roundabout 6. adjective(not direct: a roundabout route.) indirekte, ad omveier- round-shouldered
- round trip
- all round
- round about
- round off
- round on
- round upavrunde--------hel--------krets--------periode--------rund--------sirkelrundIsubst. \/raʊnd\/1) sirkel, runding, ring2) runde, omgang, serie, inspeksjonsrunde, budrunde, tur, rekke, rode, rundtur3) ( kortspill) runde, kule, slag, parti4) kretsløp5) rutine, gjøremål6) servering, runde• who's buying the next round?hvem spanderer\/kjøper neste runde?7) skudd, patron8) skuddsalve9) ( britisk) brødskive12) ( gammeldags) runddans, ringdansdo a newspaper round gå med avisenthe doctor's round of visits visittrundego the round (of) ( overført) sirkulere i, gå på rundgang bli viden kjentgo the rounds ta runden, gå på inspeksjonsrunde ( også overført) gå på rundgang, sirkulere bli viden kjentherjein all the round ( også overført) sett fra alle vinkler, belyst fra alle sider, helhetlig ( teater) med amfiscenein all the round of Nature overalt i naturenmake one's rounds eller make the round of the wards gå runden (på sykehus), gå på visittround of ammunition ( militærvesen) skuddsalve skudd, patrona round of applause applaus, bifalla round of butter en smørklatta round of cheers hurraropround of negotiations\/talks forhandlingsrunde diskusjonsrundestipulated round ( golf) fastsatt rundevisiting rounds ( militærvesen) visittrundeIIverb \/raʊnd\/1) gjøre rund, avrunde2) runde, gå rundt, svinge rundt, passere3) ( fonetikk) labialisere, runde, uttale med lepperunding4) avrunde, avslutte, fullføre5) bli fyldigere, legge på seg6) dreie, snu, vende seg rundtround down ( om penger) runde ned, avrunde nedoverround in hale innround off avslutte, runde av med( om tall) avrunde slipe, runde av, pusse avround on\/upon someone skjelle ut noen, kaste seg over noen sladre på vende seg mot ( om dyr) overfalleround out bli fyldigere, legge på seg, bli rundutfylle, gjøre fullstendig, komplettere, utdyperound up ( om penger) runde opp gjøre et sammendrag, sammenfatte samle sammen, sammenkalle, mobilisere, få tak i( om dyr) drive innomringe, sirkle innpolitiet sirklet inn medlemmene av en gambler-ring pågripe, arrestereIIIadj. \/raʊnd\/1) ( om fasong) rund, sirkelformet, kuleformet2) ( om kroppsfasong) rund, fyldig, trinn3) ( også overført) avrundet, rund, omtrentlig4) hel, full5) oppriktig, ærlig, åpen, rett frem6) ( spesielt om penger) rikelig, rund, betydelig, stor7) ( om stemme) rund, klangfull, velklingende8) ( fonetikk) rund, rundet, labialisertbe round with a person være oppriktig mot noena good round (sum) en god slump pengerin round figures eller in round numbers rundt regnet, i runde summerround arch rundbueround oaths en saftig ed, kraftuttrykkround tour rundturscold a person in good round terms skjelle noen ut etter noterIVadv. \/raʊnd\/1) i området, i nærheten, rundt omkring2) rundt, i ring3) rundt, omkring• Emily, would you please show Colin round?Emily, kan ikke du være så snill å vise Colin rundt• don't turn round!4) rundt, utenom5) her, hit, innom, på besøk• how long are you round for?6) ( også round about) omtrent, rundt, omkring• ok, I'll see you round (about) lunchtimeall round overalt, på alle steder fra alle kanter, fra alle synsvinkleri det store og heleask somebody round be noen stikke innom, be noen hjem til seg(the) clock round døgnet rundtgather round samle seg, stimle sammen, komme nærmere, samles i en ringgo a long way round ta en lang omveigo round by ta omveien om, legge veien omorder the car round få bilen kjørt fremround about rundt (omkring), i nærheten, i områdetround here her omkring, i nærheten, på disse trakter, i dette området, i dette strøkethan er ikke herfra \/ han er ikke fra dette strøketround the clock hele døgnet, døgnet rundtturn round snu seg (rundt), endre kurs se seg til tilbakeVprep. \/raʊnd\/omkring, rundt, omround the clock døgnet rundt, hele døgnet -
4 play
plei 1. verb1) (to amuse oneself: The child is playing in the garden; He is playing with his toys; The little girl wants to play with her friends.) leke2) (to take part in (games etc): He plays football; He is playing in goal; Here's a pack of cards - who wants to play (with me)?; I'm playing golf with him this evening.) spille3) (to act in a play etc; to act (a character): She's playing Lady Macbeth; The company is playing in London this week.) spille, opptre i/som4) ((of a play etc) to be performed: `Oklahoma' is playing at the local theatre.) oppføres, gå5) (to (be able to) perform on (a musical instrument): She plays the piano; Who was playing the piano this morning?; He plays (the oboe) in an orchestra.) spille6) ((usually with on) to carry out or do (a trick): He played a trick on me.) spille (noen) et puss7) ((usually with at) to compete against (someone) in a game etc: I'll play you at tennis.) spille mot8) ((of light) to pass with a flickering movement: The firelight played across the ceiling.) spille, blafre9) (to direct (over or towards something): The firemen played their hoses over the burning house.) rette mot10) (to put down or produce (a playing-card) as part of a card game: He played the seven of hearts.) spille ut2. noun1) (recreation; amusement: A person must have time for both work and play.) lek(ing), underholdning2) (an acted story; a drama: Shakespeare wrote many great plays.) skuespill, drama, teaterstykke3) (the playing of a game: At the start of today's play, England was leading India by fifteen runs.) spill4) (freedom of movement (eg in part of a machine).) spillerom, klaring•- player- playable
- playful
- playfully
- playfulness
- playboy
- playground
- playing-card
- playing-field
- playmate
- playpen
- playschool
- plaything
- playtime
- playwright
- at play
- bring/come into play
- child's play
- in play
- out of play
- play at
- play back
- play down
- play fair
- play for time
- play havoc with
- play into someone's hands
- play off
- play off against
- play on
- play a
- no part in
- play safe
- play the game
- play uplek--------leke--------spill--------spille--------spøkIsubst. \/pleɪ\/1) lek, leking, spill2) spøk, tull3) ordspill4) ( i spill) tur5) hasardspill, gambling, spill6) spill, fremførelse, forestilling7) skuespill, teaterstykke, drama• let's go to a play!8) spill9) bevegelse, gang, virksomhet, aktivitet10) spillerom, armslag11) slark, klaring, rom, slakkslakke på tauet, fire ut mer tau12) arbeidsstans, arbeidsnedleggelse13) (amerikansk fotball, også play offensive)angrepsplanallow\/give something full play la noe få fritt spillerom, la noe få utvikle seg frittgi sine evner fritt utløp, la sine evner få utvikle seg uhindretat play som deltar i lekbe at play delta i lekbe in full play være i full gangbring into play sette i bevegelse, sette i gangcall into play sette i bevegelse, sette i gang, mobilisere, utvikle sette inn, spille inn, gjøre seg gjeldendechild's play se ➢ childcome into play eller be brought into play eller be called into play komme i gang, tre i kraft, gjøre seg gjeldende gjøre seg gjeldende, spille inndirty play skittent spill, stygt spill (i sport)fair play fair play, ærlig spillhold\/keep somebody in play holde noen sysselsattin play på spøk, på tulli lek, som lek ( om ball) i spillmake a play for ( slang) forsøke å sjekke opp( slang) forsøke å vinne til seg, bearbeidemake play with gjøre et stort nummer av, kokettere med, bruke til å vise segout of play ( om ball) død, ute av spill, uteplace a play få satt opp et stykkeplay fair with være renhårig motplay on words ordspillsee fair play se til at det går riktig for segIIverb \/pleɪ\/1) leke• what shall we play?2) (om sport og spill, også overført) spille• let's play cards!3) ( sport) spille mot noen, spille mot et lag4) spille, beherske (om musikkinstrument), fremføre, lyde (om selve instrumentet)• do you play the piano?spiller du piano?, kan du spille piano?hun spilte en sonate, hun fremførte en sonateorgelet spiller, orgelet lyder5) (om CD, CD-spiller e.l.) spille6) spille (om rolle, drama, forestilling), fremføre (om drama), spille i\/på (om sted)fremføre\/spille en farsede hadde forestillinger\/konserter i alle storbyene7) spille, spille ut (om kort), flytte (om brikke)8) ( i spill) vedde, by, gamble9) ( om lys) leke, spille, skimre10) være i gang, være i funksjon12) (hverdagslig, spesielt ved streik) gå ledig14) (i sport, om ball eller slag) slå15) rette, sikte, holde i gangplay about løpe omkring og lekeopptre uansvarlig, tulle• stop playing about!play about with leke med, klå på, fingre på, pille påplay along late som om en samarbeiderplay a part spille en rolle ( overført) spille komedieplay around ha mange kjærlighetsforhold, flørtevære utro være promiskuøsplay at gjøre\/gjennomføre halvhjertet late som• just what are you playing at?play a trick on bedra, lure, narreplay away spille bortplay back ( om lydopptak) spille gjennom, høre gjennomplay down bagatellisere, avdramatisere, tone ned, dysse nedplay down to the crowd ( overført) spille for gallerietplayed out utbrent, utslitt, tappet for energi gått av moten, ikke lenger nyttigden teorien har spilt ut sin rolle, denne teorien har ikke lenger noe for segoppbrukt, ferdigplay false ( om spill) spille falsktplay fast and loose with leke med, behandle skjødesløstplay fetch leke kast pinnen (med hund)play first begynneplay for somebody akkompagnere noen, kompe noenplay hard to get gjøre seg kostbar, spille kostbarplay into somebody's hands gi noen overtaket uforvarendeplay it by the ear ta det som det kommer, ta noe som det faller segplay it cool ta det rolig, ha is i magenplay it down on utnytte grovt snyteplay it low\/down on somebody ( hverdagslig) utnytte noen grovt ( hverdagslig) lure noen, bedra noenplay off spille ekstra kamp for å avgjøre en uavgjort kampplay on\/upon spille på, utnytteplay one person off against another sette to personer opp mot hverandreplay oneself out bli utmattet, bli utbrentslite seg utplay out spille ut, spille til ende bruke oppplay over spille gjennomplay safe gardere seg, seife, ikke ta sjanserplay somebody spille mot noen( i kamp e.l.) la noen spille, sette inn noen, plassere noen, stille opp noenplay somebody along lure\/villede noen (over tid)play the field (amer., hverdagslig) more seg, flørte være rundbrenner, feie over så mange som mulig, ta for segplay the fool eller act the fool oppføre seg som en idiot, dumme seg utplay the game ( også overført) følge spilleregleneplay up ( britisk) være plagsom, lage trøbbel, gjøre ugagn (om person), lage vanskeligheter ( britisk) gjøre vondt, være til besværdet dårlige benet mitt begynner å verke igjen erte, irriteresette alle krefter til• play up, the Reds!kom igjen, det røde laget!legge vekt på, fokusere på, slå stort opp, blåse opp, reklamere forplay up to somebody innsmigre seg hos noen, snakke noen etter munnen( teater eller overført) spille opp til noen støtte noen, bakke opp noenplay up with ( slang) kullkaste, forpurre, ødeleggeplay with oneself ( forskjønnende) onanere, masturbere -
5 bind
past tense, past participle - bound; verb1) (to tie up: The doctor bound up the patient's leg with a bandage; The robbers bound up the bank manager with rope.) binde, forbinde2) (to fasten together and put a cover on the pages of (a book): Bind this book in leather.) binde inn•- binding- - bound Isubst. \/baɪnd\/1) ( slang) knipe, vanskelig situasjon2) ( slang) sur jobb3) (botanikk, også bindweed) forklaring: en av flere plantearter i slektene Convolvulus, (-vindel) og Fallopia, (-slirekne)4) (botanikk, også bine) ranke, slyngplante5) ( slang) treging, kjedelig type6) ( slang) grinebiter, kverulant, surpomp7) ( slang) lassis, boms8) ( musikk) (binde)bue9) ( fekting) (slags) støt, forklaring: fekteaksjon som binder klinge til motstander i en fektelinje, og åpner mulighet for støtbe at one's bind ( slang) ha fått nok å drikkefast bind, fast find ( bibelsk) vel forvart er vel spartin a bind under sterkt press i knipe, i en vanskelig situasjonit's a bind ( slang) det er dødstrist, det er utrolig dumtII1) binde, binde fast, feste, binde sammen, feste med lenke, knyte, knyte fast2) (medisin, også bind up) forbinde, bandasjere, binde for3) ( hagebruk) binde opp4) være ombundet5) ( også jus) binde, forplikte, stadfeste, tillegge, være obligatorisk, gjøre obligatorisk6) (matlaging, kjemi) binde, få til å henge sammen, feste seg, stivne, størkneleire virker bindende \/ leire kan brukes som bindemiddel7) sette seg fast, henge seg opp, kile seg fast8) ( bøker) binde inn9) ( magi) trollbinde, binde14) ( om fordøyelse) virke forstoppende• be careful with milk, it binds the bowelsvær forsiktig med melk, det virker forstoppendebe bound apprentice få lærlingekontraktbe bound in the ties of matrimony bli smidd i hymens lenkerbe bound over ( jus) få betinget dom, få vilkårlig dombind down binde, tvingebind somebody over to something ( jus) pålegge noen noebind somebody together knytte noen sammen, sveise noen i hop, binde noen til hverandrebind somebody to something pålegge noen noebind the bargain gjøre avtalen bindendebind to something ( også overført) binde seg til noe, reagere med noe, knytte seg til noebind with binde opp med -
6 scale
I skeil noun1) (a set of regularly spaced marks made on something (eg a thermometer or a ruler) for use as a measure; a system of numbers, measurement etc: This thermometer has two scales marked on it, one in Fahrenheit and one in Centigrade.) skala2) (a series or system of items of increasing or decreasing size, value etc: a wage/salary scale.) (lønns)stige, -skala3) (in music, a group of notes going up or down in order: The boy practised his scales on the piano.) skala, oktav4) (the size of measurements on a map etc compared with the real size of the country etc shown by it: In a map drawn to the scale 1:50,000, one centimetre represents half a kilometre.) målestokk5) (the size of an activity: These guns are being manufactured on a large scale.) (i stor) målestokk/skalaII skeil verb(to climb (a ladder, cliff etc): The prisoner scaled the prison walls and escaped.) klatre opp/over, bestigeIII skeil noun(any of the small thin plates or flakes that cover the skin of fishes, reptiles etc: A herring's scales are silver in colour.) skjell- scalymåle--------målestokk--------skala--------skjellIsubst. \/skeɪl\/1) ( også overført) vektskål2) ( også scales) vekthold the scales even være en upartisk dommerin the scale på spillthrow into the scales legge i vektskålenturn the scale(s) eller tip the scales være tungen på vektskålen, gjøre utslaget, være utslagsgivendeveieIIsubst. \/skeɪl\/1) skala, målestokk2) ( gradert system) skala, trinn, regulativ, tariff3) ( musikk) toneskala, skala4) ( gammeldags) stige, trapp, rangstige (overført)be high in the social scale stå høyt på den sosiale rangstigeon a large scale i stor målestokkon the scale of i målestokk, i skala• this map is on the scale of 1 to 50,000dette kartet er i målestokk 1: 50 000out of scale uproporsjonaltpractise scales øve (seg på) skalaenrun up the scale spille en oktavsink in the social scale synke på de sosiale rangstigeto scale skalatro, i riktig målestokkIIIsubst. \/skeɪl\/1) skjell2) flak, (tynn) skive, blad (av metall e.l.)3) tynt skall, belegg4) ( teknikk) slagg, glødeskall5) ( også boiler scale) kjelestein6) tannstein7) ( også scale insect) forklaring: en av flere arter i insektunderordenen plantesugere, Homoptera, særlig i overfamilien skjoldlus, Coccidaeremove the scales from someone's eyes åpne noens øyne, fjerne skjellene fra noens øynethe scales fell from someone's eyes ( om å forstå eller bli bevisst noe) skjell falt fra noens øyne• when I heard what she had to say, scales fell from my eyesda jeg hørte hva hun hadde å si, falt skjell fra mine øyneIVverb \/skeɪl\/veie, måleVverb \/skeɪl\/1) bestige, klatre opp langs, klatre opp i, klatre opp på, storme2) ( militærvesen) storme3) gradere, tegne i riktig målestokk, ordne etter en skala4) ha samme skala, ha samme målestokk5) ( EDB) skalerescale down nedjustere, sette gradvis ned ( om tegning e.l.) forminske (proporsjonalt) ( overført) trappe nedscale new heights nå nye høyderscale something back redusere noescale up oppjustere, sette gradvis opp ( om tegning e.l.) forstørre (proporsjonalt) ( overført) trappe oppVIverb \/skeɪl\/1) skrape skjell av2) falle av (som skjell), flasse, smuldre i flak3) dekkes av skjell4) ( om fyrkjele) banke kjelestein av, rense5) ( om tannstein) skrape bort, rense6) (amer.) kaste smutt med -
7 knock
nok 1. verb1) (to make a sharp noise by hitting or tapping, especially on a door etc to attract attention: Just then, someone knocked at the door.) banke (på), knakke2) (to cause to move, especially to fall, by hitting (often accidentally): She knocked a vase on to the floor while she was dusting.) slå3) (to put into a certain state or position by hitting: He knocked the other man senseless.) slå, banke opp4) ((often with against, on) to strike against or bump into: She knocked against the table and spilt his cup of coffee; I knocked my head on the car door.) løpe/renne på, slå imot2. noun1) (an act of knocking or striking: She gave two knocks on the door; He had a nasty bruise from a knock he had received playing football.) bank(ing), slag, dunk2) (the sound made by a knock, especially on a door etc: Suddenly they heard a loud knock.) banking•- knocker- knock-kneed
- knock about/around
- knock back
- knock down
- knock off
- knock out
- knock over
- knock up
- get knocked upbanke--------dunkeIsubst. \/nɒk\/1) slag2) smell, støt, dunk3) ( på dør) banking, knakking4) ( i motor) banking, hugging5) (hverdagslig, cricket) inneperiode, omgang, innings6) ( hverdagslig) negativ kritikk7) (britisk, slang) forklaring: en byder som samarbeider med andre under en auksjon for så å videreselge varene og dele fortjenesten8) (britisk, slang) skinnauksjon, forklaring: auksjon hvor flere bydere samarbeider9) (britisk, slang) forklaring: salg av varer som nylig er anskaffet rimelig på auksjontake a\/the knock få en knekk, bli ruinertIIverb \/nɒk\/1) slå, dunke, denge, hamre, dundre2) ( også overført) forklaring: sette noe i bevegelse ved å slå3) ( på dør) banke på, knakke4) ( hverdagslig) kritisere, rakke ned på5) (britisk, slang) forbløffe, imponere, slå an hos6) ( om motor) dunke, slå, hugge7) støte sammen, kollidere med8) ( vulgært) knulleknock about\/around mishandle, slå, behandle stygt (også overført) ( hverdagslig) flakke omkring, streife omkring, drive dank( hverdagslig) leve et spennende omflakkende livhan har opplevd mye rart \/ han har levd livetknock about with someone vanke sammen med noen, henge sammen med noenknock against støte mot, slå mot, kollidere med møte på, støte på, treffe påknock along with ( hverdagslig) komme overens medknock at banke på, knakke påknock back ( hverdagslig) hive i seg, sluke, spise eller drikke fort(britisk, hverdagslig) koste (en person) et visst beløp(austr., newzealandsk, slang) nekte, avvise, avslå bringe ut av fatningknock down ( om person) slå ned, slå i gulvet ( om ting) slå overende, rive overende (om maskin, møbel e.l.) demontere for transport ( om bygning) rive ned ( på auksjon) selge, klubbe(hverdagslig, om pris) senke, slå av påjeg fikk henne til å gå ned 5%(amer., slang) begå underslag (særlig fra arbeidsgiver)(austr., newzealandsk) bruke (en sjekk e.l.) fritt (amer., slang) tjene, ha i inntektknocked up utmattet, fullstendig utslittknock in slå inn, slå iknock it off! slutt med det, gi deg(amer., slang, særlig om jobb) slutte (med), ta kveldenkvitte seg med, få unna, få fra hånden ( hverdagslig) smelle sammen, lage på stående fot( slang) stjele, knabbe ( slang) gjøre innbrudd i ( slang) drepe, myrde (britisk, slang, vulgært, nedsettende) knulle, pule (en kvinne)knock on slå mot( rugby) forklaring: føre (ballen) med hånden eller armen mot motstanderens mållinjeknock one's head against a brick wall ( overført) stange hodet mot veggen, støte på vanskeligheterknock on the head forklaring: svimeslå eller drepe noen ved slag i hodet (britisk, hverdagslig, overført) sette en stopper for, torpedereslutte medknock out ( om tobakkspipe) tømme, banke ut av ( boksing) slå knockout på, slå bevisstløs slå, beseire, sette ut av spill ( overført) lamslå, forbløffe ( hverdagslig) smelle sammen, smøre sammenfå unna, kvitte seg med (amer., hverdagslig) slite ut, utmatte ødelegge (austr., newzealandsk, slang) tjene, få utbetaltknock out a living livnære seg, klare segknock over slå overende, rive overende overrumple, oppskake, overvelde ( slang) gjøre innbrudd iknock somebody cold slå noen bevisstløs slå noen med undringknock somebody flat slå noen i bakkenknock somebody into the middle of next week slå noen gul og blå, slå noen veggimellomknock somebody off their feet slå bena vekk under noenknock somebody's head off ( overført) slå inn skallen på noenknock somebody's heads together tvinge noen til å forlikesknock something into shape få fasong på noe, gjøre noe presentabelt, få skikk på noeknock the bar off ( sport) rive bommenknock the bottom out of slå bunnen ut av, slå hull påknock together smelle sammen, smøre sammen slå mot hverandreknock to pieces ( også overført) slå i småbiterknock under to somebody bøye seg for noen, underkaste seg noenknock up ( hverdagslig) flikke sammen, smøre sammen, smelle sammen, improvisere(britisk, hverdagslig) jage opp, vekke (ved å banke på døren) slå oppover bli sliten, bli syk, bli dårlig gjøre sliten, gjøre syk, gjøre dårlig ( cricket) ta poeng ( om ting) ødelegge, slå i stykker ( om person) skade (amer., slang) kjøre på tjukken, sette barn på, gjøre gravid (britisk, i ballspill) trene, varme opp før en kampknock up against ( hverdagslig) støte på, treffe på, møte -
8 chestnut
1.1) (a reddish-brown nut (one type being edible).) kastanje2) (a reddish-brown horse.) fuks, kastanjebrun hest3) (a boring old joke or story.) gammel traver (vits)2. adjective(of the colour of ripe chestnuts: chestnut hair.) kastanjebrunkastanjeIsubst. \/ˈtʃesnʌt\/1) ( også sweet chestnut) kastanje(nøtt), maron3) ( også horse chestnut) forklaring: en av flere kastanjeliknende tresorter, f.eks. i slekten hestekastanje (Aesculus forklaring:)4) ( farge) kastanjebrunt5) ( hest) fuks6) ( hverdagslig) velkjent historie, anekdotepull somebody's chestnuts out of the fire rake kastanjene ut av ilden for noen, rydde opp i andres problemerIIadj. \/ˈtʃesnʌt\/kastanje-, kastanjebrun -
9 day
dei 1. noun1) (the period from sunrise to sunset: She worked all day; The days are warm but the nights are cold.) dag2) (a part of this period eg that part spent at work: How long is your working day?; The school day ends at 3 o'clock; I see him every day.) arbeidsdag, skoledag3) (the period of twenty-four hours from one midnight to the next: How many days are in the month of September?) døgn4) ((often in plural) the period of, or of the greatest activity, influence, strength etc of (something or someone): in my grandfather's day; in the days of steam-power.) dager, tid; epoke•- daybreak- day-dream 2. verbShe often day-dreams.) dagdrømme, fantasere- daylight- day school
- daytime
- call it a day
- day by day
- day in
- day out
- make someone's day
- one day
- some day
- the other daydagsubst. \/deɪ\/1) dag, datohele dagen \/ dagen lang• what day of the month is it (today)?• what day (of the week) is it?2) ( også day and night) døgn3) (ofte flertall: days) tid, tidsalder, periode, glansperiode4) dagsreise5) vær• what sort of day is it?6) konkurranse, slag, seier7) ( bygg) fag (del av et vindu)8) ( mineralogi) dag(brudd)against a rainy day for\/til dårligere tiderall in a\/the day's work ( hverdagslig) noe som hører til, noe en er vant tilany day ( hverdagslig) når som helst, snartat break of day ved daggry, i grålysningenat the end of the day ( overført) når alt kommer til alt, når det kommer til stykketat the last day ( religion) på den ytterste dagat the present day på det nåværende tidspunkt, i vår tidat this time of day se ➢ time, 1before day før dagens frembrudd, før dagen gryrby day eller in the day om dagencall it a day ( hverdagslig) være nok, ta kvelden• let's\/we'll call it a daybe come day, go day ta lett på saker og tingday after day dag etter dag, dag ut og dag inn a\/theday after the fair for sent, post festumthe day after tomorrow i overmorgenthe day before yesterday i forgårsday by day eller by the day dag for dag, dagligday in, day out eller day in and day out dag ut og dag inna day of rejoicing en gledesdag, en gledens dagthe day of wrath vredens dagday one begynnelse, første stunddays (som adv., spesielt amer.) på dagtidday's work et dagsverkearly closing day dag hvor man har ettermiddagsstengt, dag hvor man stenger tidliga fair day's wage for a fair day's work hederlig lønn for hederlig arbeidfall on evil days komme ut for fattigdom og nødfor days on end i dagevis, flere dager i strekk, flere dager på radforever and a day ( hverdagslig) i det uendelige, til kjedsommelighetfrom day to day fra dag til dag, dag for daggive someone the time of day se ➢ time, 1have one's days stå på høyden, være i sine glansdagerhe who fights and runs away lives to fight another day mannen som flykter, kan atter kjempeif somebody is a day så sikkert som bare detin all my born days i hele mitt livin somebody's day(s) på noens tid, under noens glansdagerin the early days of something i tidlige tider av noein the good old days i gode, gamle dagerin this day and age i våre dager, i vår tidjust one of those days en skikkelig ulykkesdag• it's just one of those days!live from day to day leve for dagen, ta en dag om gangenmake someone's day være dagens høydepunkt for noen ( hverdagslig) ødelegge dagen for noen• go ahead, make my day!bare gjør det, dagen var allikevel ødelagt!name the day ( vanligvis om bryllup) bestemme dagof the day dagens• what's your soup of the day?one (fine) day en (vakker) dag (i fortiden eller fremtiden)one of these (fine) days en dag, en vakker dagone of those days en slik dag da alt går galton ordinary days eller on ordinary occasions til hverdagspass the time of day (with) se ➢ time, 1pay by the day betale per dag, betale fra dag til dagsave the day redde situasjonensee its best days se sine beste dagersee the day when være med på den tiden nårseize the day gripe dagensome day en dag, en gang (i fremtiden), en vakker dagthat'll be the day! jeg synes jeg ser det!, det vil jeg se først! det ser jeg frem til!, det blir skjønt!the other day her om dagenthese days nå for tidenthis day fortnight (om) fjorten dager i dagthis day week (om) åtte dager i dagthose were the days! det var (andre) tider (det)!, det var den gang!to a day (akkurat) på dagento the day på dagento this day hittil, helt til i dagwithout day på ubestemt tid -
10 stop
stop 1. past tense, past participle - stopped; verb1) (to (make something) cease moving, or come to rest, a halt etc: He stopped the car and got out; This train does not stop at Birmingham; He stopped to look at the map; He signalled with his hand to stop the bus.) stoppe, stanse2) (to prevent from doing something: We must stop him (from) going; I was going to say something rude but stopped myself just in time.) stoppe3) (to discontinue or cease eg doing something: That woman just can't stop talking; The rain has stopped; It has stopped raining.) slutte, stoppe, holde opp4) (to block or close: He stopped his ears with his hands when she started to shout at him.) holde (seg) for, tette igjen5) (to close (a hole, eg on a flute) or press down (a string on a violin etc) in order to play a particular note.) lukke, gripe6) (to stay: Will you be stopping long at the hotel?) stoppe, oppholde seg2. noun1) (an act of stopping or state of being stopped: We made only two stops on our journey; Work came to a stop for the day.) stopp, opphold, stans2) (a place for eg a bus to stop: a bus stop.) stoppested, holdeplass3) (in punctuation, a full stop: Put a stop at the end of the sentence.) punktum4) (a device on a flute etc for covering the holes in order to vary the pitch, or knobs for bringing certain pipes into use on an organ.) hull; klaff, ventil5) (a device, eg a wedge etc, for stopping the movement of something, or for keeping it in a fixed position: a door-stop.) stopper, stoppekloss•- stoppage- stopper
- stopping
- stopcock
- stopgap
- stopwatch
- put a stop to
- stop at nothing
- stop dead
- stop off
- stop over
- stop uphinder--------stans--------stanse--------stopp--------stoppeIsubst. \/stɒp\/1) stopp, stans2) oppholdtoget dro uten opphold, toget dro uten å stanse3) stoppested, holdeplass4) opphør, slutt5) stopper6) kork, plugg, propp7) (britisk, gammeldags) skilletegn (spesielt punktum)8) ( i telegram) stopp9) ( fotografi) blender(åpning)10) ( språkvitenskap) klusil, lukkelyd, konsonant11) (musikk, på strengeinstrument) grep12) (musikk, på gripebrett) bånd13) (musikk, i fløyte e.l.) hull, ventil, klaff14) (musikk, i orgel) register, registerrekke, (orgel)stemme15) ( på høvelbenk) benkehake17) (sjøfart, på mast e.l.) stopperbe at a stop stå stille, ha stansetbring to a stop stanse, stoppe, sette en stopper forcome to a stop stoppe, stansemake a full stop gjøre en bråstopppull out all the stops sette alle kluter til, anstrenge seg til det ytterste, satse for fulltput a stop to sette en stopper for, gjøre slutt påwith all the stops out ( hverdagslig) for fulle muggerIIverb \/stɒp\/1) stoppe, stanse• stop!• stop thief!2) slutte å gå, gå i stå3) (for)hindredu må hindre ham i å dra, du må forhindre at han drar4) slutte (med), holde opp (med), la være• stop that nonsense!• stop that!• stop it!slutt!, la være!5) ( bank) sperre6) gjøre (et opphold), ta pause7) stoppe, tette igjen, fylle igjen8) (britisk, gammeldags, tannlegefag) plombere9) ( om flaske e.l.) sette kork i, korke, plugge igjen11) ( språkvitenskap) interpunktere, sette (skille)tegn12) (sjøfart, også stop up) belegge (fortøye)13) (musikk, om streng) gripe, presse ned14) (musikk, om fløytehull) lukke (med finger eller klaff)15) (musikk, om orgel) registrere16) ( hverdagslig) bli boende, bli værende, oppholde segstop a blow ( kampsport e.l.) parere et slagstop a bullet (militærvesen, slang) bli skutt på, bli truffet av en kulestop a cheque ( bank) sperre en sjekkstop at nothing ikke vike tilbake for noestop dead eller stop short bråstoppe, bråstansestop down the lens ( fotografi) blende ned (linsen)stop for bli igjen• won't you stop for dinner?stop off at\/in gjøre et (kortere) opphold i, stanse underveisstop one's ears holde seg for ørene, stikke fingrene i ørene ( overført) vende det døve øret tilstop one's nose holde (seg) for nesenstop out trekke av, trekke frabli utestop payment ( bank) holde tilbake utbetaling (av sjekk)stopped up tettstop short of ikke gå så langt som til åstop short of nothing ikke vike tilbake for noestop the night ligge over, overnattestop the way ( også overført) stå i veien, sperre veienstop up tette (seg) igjen, stoppe (seg) til(britisk, hverdagslig) bli oppe, være oppestop work slutte å arbeide, legge ned arbeidet -
11 skin
skin 1. noun1) (the natural outer covering of an animal or person: She couldn't stand the feel of wool against her skin; A snake can shed its skin.) skinn, hud2) (a thin outer layer, as on a fruit: a banana-skin; onion-skins.) skinn, skall, skrell3) (a (thin) film or layer that forms on a liquid: Boiled milk often has a skin on it.) snerk, hinne2. verb(to remove the skin from: He skinned and cooked the rabbit.) flå; skrelle- skin flick
- skin-tight
- by the skin of one's teethhinne--------hud--------skinn--------snerkIsubst. \/skɪn\/1) hud, skinn2) skall, skinn, skrell• where did you put the banana skin?3) ( på væske) snerk4) lærsekk, skinnsekk5) ( sjøfart) forhudning, hud6) ( luftfart) hud, trekk7) ( britisk hverdagslig) skinhead, snauskalle8) ( hverdagslig) sigarettpapir9) ( bygg) kledning10) ( foranstilt) porno-, naken-11) (amer. slang) dollarseddel12) (amer. slang) dong, kondombe in someone's skin være i noens bukser, være i noens stedbe skin and bone være (bare) skinn og benby the skin of one's teeth eller with the skin of one's teeth med nød og neppe, med knapp margin, på hengende håretchange one's skin skifte hamfear for one's skin være redd for skinnet sitt, frykte for sitt livget somebody under one's skin ( hverdagslig) bli besatt av noenget under somebody's skin ( hverdagslig) gå noen på nervene komme innpå noen, komme under huden på noengive someone (some) skin (amer., hverdagslig) gi noen hånden, vise noen hånden (til en form for hilsen hvor hendene berøres)• hey man, give me some skin!hei kamerat, gi\/vis meg hånden!have a thick skin ( overført) være tykkhudet, være ufølsomhave a thin skin ( overført) være tynnhudet, være følsomjump out of one's skin ( overført) gå ut av sitt gode skinnkeep \/ sleep in a whole skin ( gammeldags) komme helskinnet fra noeouter skin overhudsave one's skin ( overført) redde skinnetskin and all med hud og hårskin and blister (britisk, rimslang = sister)søsterskin and bone skinn og bein, meget tynnskin flute ( slang) penisunder the skin ( overført) i bunn og grunn, når det kommer til stykketbe wet to one's skin være våt til skinnet, være gjennomvåtIIverb \/skɪn\/1) flå, dra av huden\/skinnet på2) skrelle, ta av skallet på3) skrape, skrubbe4) ( slang) jule opp, hudstryke5) (amer., overført) hudflette, kritisere, skjelle ut6) ( hverdagslig) flå, snyte7) ( fotball) drible (med letthet)8) ( slang) stikke (av)keep one's eyes skinned ( hverdagslig) holde øynene oppe, ha øynene med segskin a flint være gjerrigskin alive ( også overført) flå levendeskin one's teeth ( vestindisk) leskin over ( gammeldags) bli dekket med, leges, gro igjenthere is more than one way to skin a cat ( ordtak) det er flere veier til målet, ting kan gjøres på flere måter -
12 bar
1. noun1) (a rod or oblong piece (especially of a solid substance): a gold bar; a bar of chocolate; iron bars on the windows.) stang; barre, stykke, (fengsels)gitter, sprinkel2) (a broad line or band: The blue material had bars of red running through it.) stripe, strime3) (a bolt: a bar on the door.) bom, slå4) (a counter at which or across which articles of a particular kind are sold: a snack bar; Your whisky is on the bar.) bardisk, skranke5) (a public house.) bar, pub6) (a measured division in music: Sing the first ten bars.) takt; taktstrek7) (something which prevents (something): His carelessness is a bar to his promotion.) hindring8) (the rail at which the prisoner stands in court: The prisoner at the bar collapsed when he was sentenced to ten years' imprisonment.) skranke2. verb1) (to fasten with a bar: Bar the door.) sperre, stenge2) (to prevent from entering: He's been barred from the club.) stenge ute3) (to prevent (from doing something): My lack of money bars me from going on holiday.) (for)hindre, utelukke3. preposition(except: All bar one of the family had measles.) unntatt- barmaid- barman
- bar codebarIsubst. \/bɑː\/1) stang, søyle, bjelke, stolpe, barre, ribbe (også for høydehopp e.l.)2) ( på dør) bom, slå, tverrslå3) sandbanke, grunne4) hindring, sperre5) bar, (bar)disk6) ( jus) skranke i rettsal, domstol7) ( musikk) takt, taktstrek8) (av farge, lys e.l.) stripe, bånd, strek9) ( på medalje) stolpe (innebærer en dobbel utmerkelse)11) ( del av bissel) (munn)bittbar and bolt lås og slåbar of chocolate sjokoladeplatebar of soap såpestykkebar sinister ( heraldikk) symbol på utenomekteskapelig forholdbe called\/admitted to the Bar ( britisk) bli utnevnt til advokat, få advokatbevillingbe called within the Bar ( britisk) bli utnevnt til kongelig advokatbehind (prison) bars bak lås og slå, i fengselbe tried at the bar eller appear at the bar bli stilt for rettencoffee bar kaffebargo to the Bar ( britisk) bli advokatparallel bars ( turn) skrankestudy\/read for the Bar utdanne seg til advokat, studere justhe Bar ( britisk) advokatene, advokatstanden, advokatyrket ( i parlamentet) skranke (kun medlemmer kommer normalt innenfor)the prisoner at the bar den anklagede, arrestantentrial at bar rettssakIIsubst. \/bɑː\/(meteorologi, enhet for måling av lufttrykk) barIIIsubst. \/bɑː\/ eller croakerforklaring: en av flere fiskearter i ørnefiskfamilien, SciaenidaeIVverb \/bɑː\/1) sette bom for, stenge (med bommer), sperre2) lukke med slå3) avstenge, utestenge4) (for)hindre, utelukke5) forby6) utruste med stenger, utruste med striperbar oneself in stenge seg innebarred to the public stengt for allmenheten, ikke tilgjengelig for allmenhetenVprep. \/bɑː\/( spesielt britisk) unntatt, bortsett frabar none ingen unntak, uten unntakbar one unntatt én, med ett unntak -
13 hell
hel((according to some religions) the place or state of punishment of the wicked after death with much pain, misery etc.) helvete- hellbent onhelvetesubst. \/hel\/1) helveteet forferdelig leven, et helvetes bråk• what the hell do you want?2) spillebule3) fengselall hell is breaking loose helvete bryter løs, alt går pokker i voldfrom hell ( hverdagslig) skrekk-• she seemed nice, but turned out to be the babysitter from hellhun virket hyggelig, men viste seg å være den skrekk-barnevaktenget the hell out of here! dra til helvete!give someone hell gjøre helvete hett for noen, gi noen grov kjeft, skjelle ut noengo to hell! dra til helvete!go to hell in a handbasket (amer., hverdagslig) gå rett vest, gå rett på dunken, gå ad undas, gå til helvete• while we're producing even more nuclear weapons, the world is going to hell in a handbasketmens vi produserer enda flere atomvåpen, går verden til helvetehave a hell of a time ha et helvete, ha det forferdelig ha det alle tidershell's bells! eller hell's teeth! faen også!, pokker!, helvete!just for the hell of it bare for moro skyld, på dævelskaplike hell som bare pokker, som (bare) faenlike hell you will! (nei) så pokker om du skal!, ikke faen!make someone's life hell gjøre livet til et helvete for noenoh, hell! pokker også!, det var som bare pokker!one hell of eller a hell of en helvetes, et helvetesplay the (merry) hell with eller play the devil with eller play the deuce with eller play (merry) hell with kullkaste, ødelegge, vende opp og ned på, rasere fullstendigraise hell lage bråkride hell for leather eller run hell for leather ride\/løpe styggfort, ride\/løpe alt hva remmer og tøy kan holdeswear like hell banne så det lyserthere'll be hell to pay ( om alvorlige og uønskede konsekvenser) da er fanden løs, da blir det trøbbel, da får... svi• if you come home drunk as a skunk, there'll be hell to payhvis du kommer hjem full som en alke, da er fanden løs• if you touch daddy's cigars, there'll be hell to payhvis du rører pappas sigarer, da får du svitill hell freezes over (amer., hverdagslig) for bestandig, i evige tiderto hell and gone (amer., slang) gått til helvete, gått i dass, ødelagtto hell with that! ( hverdagslig) nå får du gi deg!, hold an!• to hell with that! I think it's all lies anywaywhat the hell hva faen, hva i huleste, hva pokker• what the hell are you doing?( resignering) samme faen, det spiller ingen rolle, drit i det -
14 master
1. feminine - mistress; noun1) (a person or thing that commands or controls: I'm master in this house!) herre; frue2) (an owner (of a slave, dog etc): The dog ran to its master.) herre3) (a male teacher: the Maths master.) lærer4) (the commander of a merchant ship: the ship's master.) skipsfører, kaptein5) (a person very skilled in an art, science etc: He's a real master at painting.) mester6) ((with capital) a polite title for a boy, in writing or in speaking: Master John Smith.) herr, mester2. adjective((of a person in a job) fully qualified, skilled and experienced: a master builder/mariner/plumber.) mester-3. verb1) (to overcome (an opponent, handicap etc): She has mastered her fear of heights.) overvinne, få bukt med2) (to become skilful in: I don't think I'll ever master arithmetic.) mestre, beherske•- masterfully
- masterfulness
- masterly
- masterliness
- mastery
- master key
- mastermind 4. verb(to plan (such a scheme): Who masterminded the robbery?) være hjernen bak- master stroke
- master switch
- master of ceremoniesherre--------rektorIsubst. \/ˈmɑːstə\/1) ( også overført) herre, mester, overmann2) eier, herre, husherre• is your master home?3) ( arbeidsgiver) leder, sjef4) ( sjøfart) kaptein (på handelsfartøy), skipper, skipsfører, navigasjonsoffiser (på krigsfartøy)5) ( skolevesen) lærer (spesielt ved public schools), rektor (ved visse university colleges)6) ( frimurerordenen) stormester7) ( også overført) læremester8) ( også overført) mester, (stor) kunstner9) original, mønster, standardact the master spille herre, innta sjefsrollenjack of all trades and master of none person som kan litt på mange områder, men som ikke er ekspert på noelike master like man som herren, så tjenerenmake oneself master of ta herredømmet over, gjøre seg til leder for lære seg å beherske, lære seg å mestrebe master of eie noe, være herre over, råde over, disponerebeherske, mestrebestemme over sin skjebne, være sin egen lykkes smedthe master's desk kateterbe one's own master være sin egen herreserve many masters tjene mange herrerIIsubst. \/ˈmɑːstə\/( skute) -masterIIIverb \/ˈmɑːstə\/1) bli herre over, overvinne, overmanne2) styre, lede3) beherske, mestre4) sette seg grundig inn i, tilegne seg, lære seg5) fremstille en (kopi)originalIVadj. \/ˈmɑːstə\/1) mesterlig2) mester-3) hoved-• a master plan\/project)4) over-, leder-5) herskende, dominerende, ledende• master motives\/principles -
15 part
1. noun1) (something which, together with other things, makes a whole; a piece: We spent part of the time at home and part at the seaside.) del, part2) (an equal division: He divided the cake into three parts.) del3) (a character in a play etc: She played the part of the queen.) rolle4) (the words, actions etc of a character in a play etc: He learned his part quickly.) replikker og regi5) (in music, the notes to be played or sung by a particular instrument or voice: the violin part.) stemme6) (a person's share, responsibility etc in doing something: He played a great part in the government's decision.) del2. verb(to separate; to divide: They parted (from each other) at the gate.) skille lag, skilles; dele- parting- partly
- part-time
- in part
- part company
- part of speech
- part with
- take in good part
- take someone's part
- take part inavdeling--------part--------region--------rolleIsubst. \/pɑːt\/1) del, stykke, bit, seksjon2) reservedel, komponent, bestanddel, element3) del, part, sak4) side, part, del, parti5) ( ofte i flertall) kroppsdeler, parti(er), organer6) ( om bok e.l.) hefte, bind7) ( teater e.l., også overført) rolle8) ( musikk) stemme9) ( musikk) parti10) (amer.) skill (i håret)bear a part in something spille en rolle i noebe part and parcel of være uløselig knyttet til, være en fast bestanddel av, være en integrert del avthe better part of størstedelen av, det meste av(the) early part begynnelsenfill the part mestre oppgaven, være oppgaven modenform part of være en del av, inngå (som ledd) ifor someone's part for noens del, for noens vedkommende, på noens side• well, for his part they can do what they'd likevel, for hans del kan de gjøre som de vilfor the most part for det mestein large part for det meste, hovedsakeligin part delvis, til delsin parts heftevis, i flere bindi biter, som byggesettthe most part of det meste av, størstedelen av, mesteparten avon somebody's (own) part på noens side, fra noens kant• Simon, on his part, could not have cared lessSimon, på sin side, kunne ikke ha gitt mer blaffenpart delivery delleveransea part of en del avpart of speech ( grammatikk) ordklasseparts egn, område, strøk, trakt(er)( litterært) evner, begavelse, intelligensplay a part ( teater og overført) spille en rolle, gi seg ut for å være noe\/noen man ikke er ta del i, spille en rolle, spille innplay a vital part in ( overført) spille en viktig rolle iplay the part of spille rollen somhan spiller rollen som Macbeth, han spiller Macbeth(s rolle)private parts edlere deler (kjønnsorganer)standing part ( sjøfart) stående eller fast del\/part\/riggtake in bad part ta ille opptake in good part ta i beste meningtake part deltamedvirke, være medtake someone's part eller take part with someone ta parti med noen, ta noens partiIIverb \/pɑːt\/1) skille (at), atskille, splitte2) skilles, skille lag, gå hver sin vei3) ( også overført) reise, dra, dø4) ( om hår) skillehan har midtskill, han har skill i midten5) ( hverdagslig) betale, punge ut6) gå fra hverandre, dele seg7) revne, gå i stykker, knuse, dele (opp), bristepart a hawser ( sjøfart) sprenge en trossepart company skillespart company with skilles fra ( overført) være uenig med, være av en annen mening ennpart one's hair lage skill (i håret)part up (with) gi slipp på, punge ut medpart with skille seg av med, avstå fra( hverdagslig) gi ut (penger)till death do us part til døden skiller oss (at)IIIadv. \/pɑːt\/delvis, til dels, dels -
16 take
(to take or keep (someone) as a hostage: The police were unable to attack the terrorists because they were holding three people hostage.) ta/holde som gisselanta--------behøve--------bringe--------fjerne--------fordre--------forlange--------godta--------kåre--------overveie--------ta--------trenge--------utbytteIsubst. \/teɪk\/1) det å ta2) fangst, (jakt)bytte3) (billett)inntekter4) ( film) opptak (det som filmes på én gang)5) (bånd)opptak6) ( medisin) vaksinasjon som slår an7) ( typografi) del, avsnitt, stykkeII1) ta, gripe, ta tak i2) ta med (seg), bære, flytte, frakte, overbringe, gå med• could you take this letter to her?3) føre, lede, følge, kjøre, ta med4) innta, ta, legge beslag på• can I take this seat?5) notere, skrive ned, skrive opp6) (film, radio e.l.) ta opp, spille inn7) innta, svelge, spise, drikke8) ta imot, akseptere, gå med på, være fornøyd med• will you take £5000 for the car?9) kjøpe, leie10) abonnere på, holde11) behøve(s), trengs, legge beslag på, bruke(s), kreve(s)12) ta på seg, påta seg13) tåle, orke, holde ut14) oppfatte, forstå, ta, tro, mene, anse• how old do you take him to be?15) (sport, spill) vinne, ta hjem, ta, komme på• the cafe takes £10,000 a week17) fatte, få, finne, ha, kjenne, føle18) romme, (kunne) ta, ha plass for, ha plass til19) holde, forrette, ta, undervise i, lære, studere• can you take German with them?20) ( hverdagslig) ligge med, ha samleie med21) virke, lykkes, ta, slå an, slå rot (botanikk), nappe (om fisk), bre seg (om ild)give and take se ➢ give, 2give or take se ➢ give, 2take (somebody) about vise (noen) omkring, føre (noen) rundt (omkring)take after slekte på, lignetake against (begynne å) fatte uvilje mot, begynne å misliketake along ta med (seg)take a vow avlegge en ed, avlegge et løftetake away ta bort, fjerneføre borttrekke fra, subtraheretake back ta tilbake, gi tilbake, levere tilbakeføre tilbake, forflytte tilbake (i tid)take cover søke dekningtake down rive (ned), demontereskrive ned, skrive opp, notere, ta referat av kue, slå nedtake from forringe, minske, redusere, sette nedtake in ( om å drive losji) ta imot, haden gamle damen tok imot losjerende omfatte, inkludere, ta med( hverdagslig) stikke innom, besøke, gå på( om klær som er for vide) sy inn, legge inn, ta inn forstå, fatte, få overblikk over, legge merke tillure, narre, føre bak lyset, bedra( hverdagslig) ta med til politistasjonen, arresteretake it easy! ta det rolig!, ta det med ro!take it out of somebody gjøre noen sliten, utmatte noentake off ( også take oneself off) dra, reise, gi seg i vei, forsvinne, gå sin vei ( luftfart) ta av, lette, gå opp ( sport) ta sats, satse ( handel) få vind i seilene, gå bra komme i skuddet, bli populærtake on slå an, slå igjennom, bli populær( hverdagslig) ta på vei, bli opprørt, hisse seg opptake one's time ta tiden til hjelp, ta den tiden en trengertake out ta ut, ta vekk, fjernetegne, ta ut, skaffe seg, løsetake over overta, tiltreoverta ledelsen, overta makten( finans) kjøpe opp, legge under seg, overta aksjemajoriteten itake over from avløse, tiltre etter, ta over ettertake size... bruke størrelse...take somebody apart (hverdagslig, også overført) gi noen en skikkelig omgang, flå noen levende, hudflette noentake somebody down (a peg or two) jekke noen ned et hakk, sette noen på plasstake somebody off ( britisk) parodiere noen, herme etter noen føre noen bort, kjøre noen av stedtake somebody on ansette noen, ta inn noenvi ansetter flere arbeidere hver vår stille opp mot, spille mottake somebody up hjelpe noen fremtake somebody up on something akseptere (et tilbud \/ en utfordring) fra noen protestere på noe som noen har sagttake somebody up short avbryte noen bråtttake something hard ta noe hardt, ta noe tungttake something off ta noe av, fjerne noe( om tid) ta fri( om pris) slå av (på), redusere• she took £10 off the pricetake something on påta seg noe, ta på seg noebli noe, anta noe, begynne å få noelegge seg til noeta opp noe, ta noe om bord, fylle på med noetake something out on someone la noe gå ut over noentake something up with someone ta noe opp med noen, drøfte en sak med noentake to begynne med, slå seg påsette seg inn i, lære seghenfalle til• don't you take to drinking!(begynne å) like, fatte sympati for, fatte interesse forflykte til, ta sin tilflukt til• when the bombers came, the children took to the jungleda bombeflyene kom, flyktet barna inn i jungelentake up ta opp, løfte opp fortsette (med)ta, oppta, legge beslag påakseptere, anta, ta, gå med påbegynne med, slå seg påabsorbere, suge opp, ta til seg tiltre, begynne i( om klær som er for lange) legge opp ta på, ta med, la stige påta seg av, hjelpe fremavbryte (for å protestere eller irettesette)take up with somebody slå seg i lag med noen, begynne å omgås noenwell taken ( om utsagn) berettiget, akseptert, godkjent -
17 bunting
(flags for use in celebrations.) flaggpyntIsubst. \/ˈbʌntɪŋ\/1) forklaring: en av flere fuglearter i familien buskspurver, Emberizidae2) forklaring: en av flere fuglearter i sivspurvslekten, Emberiza3) (amer.) forklaring: en av flere fuglearter i pavefinkslekten, PasserinaIIsubst. \/ˈbʌntɪŋ\/1) flaggduk, flagg, flaggdekorasjoner2) (amer., også baby bunting) babypose, vognpose -
18 down
I 1. adverb1) (towards or in a low or lower position, level or state: He climbed down to the bottom of the ladder.) ned, nedover, nede2) (on or to the ground: The little boy fell down and cut his knee.) på bakken, ned3) (from earlier to later times: The recipe has been handed down in our family for years.) (gå) i arv4) (from a greater to a smaller size, amount etc: Prices have been going down steadily.) (gå) ned(over)5) (towards or in a place thought of as being lower, especially southward or away from a centre: We went down from Glasgow to Bristol.) ned til, nede2. preposition1) (in a lower position on: Their house is halfway down the hill.) nede2) (to a lower position on, by, through or along: Water poured down the drain.) ned(over), ned gjennom, ned langs3) (along: The teacher's gaze travelled slowly down the line of children.) (ned) langs3. verb(to finish (a drink) very quickly, especially in one gulp: He downed a pint of beer.) helle i seg- downward- downwards
- downward
- down-and-out
- down-at-heel
- downcast
- downfall
- downgrade
- downhearted
- downhill
- downhill racing
- downhill skiing
- down-in-the-mouth
- down payment
- downpour
- downright 4. adjectiveHe is a downright nuisance!) komplett, fullkommen- downstream
- down-to-earth
- downtown
- downtown
- down-trodden
- be/go down with
- down on one's luck
- down tools
- down with
- get down to
- suit someone down to the ground
- suit down to the ground II noun(small, soft feathers: a quilt filled with down.) dun- downie®- downydun--------ned--------nedeIsubst. \/daʊn\/( også botanikk) dun, fnokk, fnuggdown quilt dunteppeIIsubst. \/daʊn\/1) høydedrag2) ( gammeldags) sanddyneIIIsubst. \/daʊn\/(amer. fotball) down, forsøkIVsubst. \/daʊn\/nedgang, nedturhave a down on ( hverdagslig) ha et horn i siden tilVverb \/daʊn\/1) slå ned, felle, skyte ned2) beseire3) helle i seg, tømme4) slenge fra seg, legge fra segdown tools legge ned arbeidet, streikeVIadj. \/daʊn\/1) nedover, utfor, synkende2) ( i kryssord) loddrett3) ( i forhold til storby) utgående, bort fra, sør for4) ( i ulike betydninger) nede, nedfor5) ( kortspill) bet, minus, tapt• after an hour of poker I was £50 downvære nedrullet, være rullet nedbrukt opp, utbrent( om vind e.l.) ha lagt seg ( om oversvømmet elv e.l.) ha gått tilbake være slått, være beseiretbe down on one's luck ha motgang, være nedebe down on somebody hakke på noen, være etter noendown in spirits nedstemtdown in\/into the country ute på landetdown in the mouth ( hverdagslig) henge med nebbet, være nedslått, være molefonken, være slukøretVIIadv. \/daʊn\/1) ned2) ovenfra3) kontant• he paid £50 down4) nedskrevet, notert5) oppført på foredragslisten• is he (put) down on the list?6) bort, ned, i fra seg7) ned, over ende, til bakken8) igjen, til, fast9) av, overbe down for være beregnet for, ha i ventedet er meningen at han skal gjøre\/få jobben, han er satt på jobbencalm down roe seg, bli rolig, legge seg, stilnedown from helt siden, helt fradown to helt frem tildown to the last detail ned til (den) minste detaljdown under forklaring: til eller i Australia eller New Zealanddown with ned med• down with the tyrant!down you go! ned med deg!get something down være skikkelig god på noe, være skikkelig flink til noe, svelge noehave something down ha\/få noe nedskrevet, ha\/få noe oppført, ha\/få noe notertnote down eller write down skrive opp, notere, føre oppsend down ( universitet) relegere, utvisewear down slite ut, slite nedVIIIprep. \/daʊn\/1) ned, nedover2) utfor3) ned i4) ( om beliggenhet nærmere havet) nedover5) ned gjennom6) (der) borte i7) (lenger) nede i, langs med, langs etterhun gikk nedover\/bortover gatendown (the) wind med vinden -
19 otherwise
1) (in every other way except this: She has a big nose but otherwise she is very good-looking.) ellers, for øvrig2) (doing, thinking etc something else: I am otherwise engaged this evening.) på annen måteadv. \/ˈʌħəwaɪz\/1) annerledes, på annen måte• he decided, sensibly or otherwise, to take a chancehan bestemte seg for å ta en sjanse, enten det skulle vise seg å være lurt eller ikke• he made no further threats, economic or otherwisehan kom ikke med flere trusler, det være seg økonomiske eller andre2) ellers• I went at once, otherwise I should have missed himjeg dro med en gang, ellers ville jeg ikke ha truffet ham3) for øvrig, i annet henseende• he has been lax, but is otherwise not to blamehan har vært slapp, men kan for øvrig ikke klandresotherwise known as også kalt, alias, også kjent som -
20 string
1. striŋ noun1) ((a piece of) long narrow cord made of threads twisted together, or tape, for tying, fastening etc: a piece of string to tie a parcel; a ball of string; a puppet's strings; apron-strings.) snor; tråd; bånd2) (a fibre etc, eg on a vegetable.) strengel, tråd3) (a piece of wire, gut etc on a musical instrument, eg a violin: His A-string broke; ( also adjective) He plays the viola in a string orchestra.) streng4) (a series or group of things threaded on a cord etc: a string of beads.) (-)kjede, -snor2. verb1) (to put (beads etc) on a string etc: The pearls were sent to a jeweller to be strung.) tre/sette på snor2) (to put a string or strings on (eg a bow or stringed instrument): The archer strung his bow and aimed an arrow at the target.) sette strenger på3) (to remove strings from (vegetables etc).) strengle bønner (osv.)4) (to tie and hang with string etc: The farmer strung up the dead crows on the fence.) binde/henge opp•- strings- stringy
- stringiness
- string bean
- stringed instruments
- have someone on a string
- have on a string
- pull strings
- pull the strings
- string out
- strung up
- stringent
- stringently
- stringencysnor--------strengIsubst. \/strɪŋ\/1) hyssing, snøre2) bånd, lisse3) line, snor4) streng5) ( til marionettdukke) tråd6) knippe7) (lang) rad, rekke, serie8) kjede, rekke9) ( overført) kjede, remse, strømfirst string første alternativ, førstevalg ( sport) førstelag, A-laghave all the strings in one's hands holde alle tråder i sin håndhave many strings to one's bow ha flere strenger å spille på ha noe (mer) i bakhåndhave someone on a string ha taket på noen la noen danse etter ens egen pipe holde noen på gress, ha noen på pinebenkenmake a string of træ på en snor• he lent me $1000 with no strings attachedpull a string for someone legge inn et godt ord for noenpull strings bruke sin innflytelse, trekke i trådenepull the strings trekke i trådene, være den som har kontrollensecond string andre alternativ, reserve, andrevalg reservelag, B-lagstrings strengeinstrumenter, strykereII1) sette streng(er) på, strenge2) forsyne med snøre, forsyne med hyssing e.l.3) spenne4) stemme5) spenne (ut), strekke6) ( også string up) henge opp, behenge7) træ på en snor8) binde med snor, feste med snor9) snøre (sammen)10) anbringe i rekke(r), stille opp på rekke12) (spesielt amer., slang) lure, holde for narr, drive gjøn med13) danne en rekke14) forklaring: være frilansreporter som får betalt per linjebe all strung up ha nervene i helspenn, være i helspennstring a bow sette streng(er) på en bue spenne en buestring along with holde\/henge sammen med holde med, stemme medstring out spenne ut, strekke ( overført) tvære ut, trekke ut spre ut strekke seg ut i en lang rekkestring someone along (amer. slang) holde noen på pinebenken lure noen, narre noenstring together sette\/knytte sammen henge sammenstring up gjøre anspent\/nervøs stimulere, styrke, stive opp( hverdagslig) henge, drepestrung out (amer.) påvirket av alkohol, alkoholpåvirket påvirket av narkotika, narkotikapåvirketIIIadj. \/strɪŋ\/strenge-, stryke-
См. также в других словарях:
WTO — (World Trade Organisation, Verdenshandelsorganisationen) (1995 ), international organisation til fremme af frihandel. Historie I starten af 1930 erne opstod der økonomiske kriser og massearbejdsløshed i mange lande. Landene reagerede ved at… … Danske encyklopædi
Red Hat — Linux er en af de mest populære Linux distributioner, og er mest populær i USA. Den fremstilles af Red Hat, Inc (kendes på aktieindekset Nasdaq som RHAT). Det er en af de midaldrende Linux distributioner; version 1.0 blev udgivet i 1994. Den er… … Danske encyklopædi
Lille ildfugl — Den lille ildfugl er en dagsommerfugl. Der er flere forskellige arter i Danmark. Der er for eksempel også violet ildfugl og stor ildfugl. Den lille ildfugl bliver kun fra 20 til 30 milimeter i vingefang. Den er meget almindelig i hele landet. Den … Danske encyklopædi
Faktor — 1.1 Faktor (latin) (matematik). Størrelser, der multipliceres med hinanden, kaldes faktorer i det produkt, der fremkommer ved multiplikationen. Ved et helt tals faktor forstås de hele tal, der går op deri: er faktor primtal, kaldes de… … Danske encyklopædi
§ 49. Komma eller ikke komma — (1) HOVEDREGEL: FAST SLUTKOMMA, VALGFRIT STARTKOMMA Der skal normalt altid sættes slutkomma efter en ledsætning (se dog punkt 2.b og punkt 6 nedenfor), hvorimod det som hovedregel er valgfrit om man også vil sætte startkomma foran ledsætningen… … Dansk ordbog
§ 19. Skrivemåden uafhængig af udtalen — Om en ordforbindelse skrives i ét eller flere ord, kan ikke altid udledes af udtalen. Skrivemåden afhænger da undertiden af forbindelsens grammatiske funktion eller dens betydning, men som regel er der blot tale om en hævdvunden praksis. (1)… … Dansk ordbog
§ 18. Skrivemåden afhængig af udtalen — Om en ordforbindelse skal skrives i ét eller to (eller flere) ord, afhænger som hovedregel af hvordan forbindelsen udtales (om undtagelser, se § 19. Skrivemåden uafhængig af udtalen). (1) I ÉT ORD Hvis en ordforbindelse udtales med hovedtryk… … Dansk ordbog
Historie — Fra urgammel tid har krigere brugt at udsmykke deres skjolde og hjelme med farver og figurer. Man kender det helt tilbage fra den græske oldtid og romerrigets regimentsmærker på både fane og skjold i det 4. århundrede. Figurer og symboler som de… … Danske encyklopædi
§ 48. Helsætninger — Det er normalt punktum der bruges til at adskille helsætninger, men ofte hører to eller flere helsætninger så tæt sammen at det er tilstrækkeligt at adskille dem med komma: (1) MELLEM HELSÆTNINGER DER ER FORBUNDET MED KONJUNKTION Der sættes komma … Dansk ordbog
Matematik — (Græsk mathema: videnskab, at lære; mathematikos: glad for at lære) er studiet af mønstre i mængde, struktur, ændringer og rummet. I den moderne defintion er det undersøgelsen af axiomatisk definerede abstrakte strukturer ved brug af logik som… … Danske encyklopædi
Scala naturae — er udarbejdet af Aristoteles, og var med til at give ham betegnelsen zoologiens fader. Systemet blev grundlaget for klassifikationen af dyr for over 2000 år siden. Aristoteles byggede blandt andet sin klassifikation på indsamlinger foretaget af… … Danske encyklopædi